Al henta meg og køyrte meg til skulen. Det var ein nydeleg morgon, og eg burde vel ha skjønt at dette ikkje var dagen for dunjakke. Dei fleste elevane hadde shorts og t-skjorte, og det vart fort atten grader. Sumar, velkommen! Eg hadde ein vikar inne heile dagen, so eg fekk ha kontroll på klassane. Det var kjekt. Spelte sjakk i Area, og greidde faktisk å vinne over ein sjuandeklassegut, to gonger!!! Stolt! Då Al henta meg fekk eg han til å køyre meg til ”the Shields” for eg har hatt store problema med å komme meg inn på elion kontoen min. Den vil at eg skal oppdatere kontaktinformasjonen min, men det godtar ikkje telefonnummera eg sett inn. Han vil nemleg at dei skal bestå av femten siffer. Ikkje lett når verken det norske eller amerikanske nummeret mitt har so mange tal.
Eg for til Registrar for å få det fiksa, men her var det ikkje mykje hjelp å få. Trur dama eg snakke med hadde ein dårleg dag. Ho meinte at eg ikkje kom inn fordi eg ikkje hadde betalt rekninga mi. Eg sa at det var jo derfor eg var der, for eg må logge inn for å få sjå rekninga mi. So spurte eg kvifor ei rekning det var ho eigentleg snakka om. Eg trudde ikkje eg skulle få husrekninga før i morgon. Nei, det var ikkje husrekninga, men semesteravgifta. So lurte eg på kva den var på, eg kunne jo kanskje betale han der. Den var på 15000$!!! Eg sa at det trudde eg ikkje at eg skulle betale. Ho spurte kvifor og eg måtte forklare alt om utdanningsprogrammet eg går på. So sa ho; men det du betalar for å gå på universitetet i Noreg må du betale hit no. So når eg sa at vi ikkje betalar for utdanning i Noreg… Då heldt ho på å sprekke! EG MÅTTE NO BETALE FOR UTDANNINGA!!! NOREG ER HEILT IDIOTISK!!! Eg innsåg at her var det ikkje noko meir å hente so eg gjekk til Bursar skranken å forsøkte å få hjelp der.
Her møtte eg ei utruleg hyggelig dame, som tydeligvis hadde hørt sin kollega over gangen. Ho fiksa registreringa mi, og sa at rekninga var allereie betalt. Om det er NTNU som betalar dette for meg må eg berre seie tusen, tusen takk! Ho kunne dessverre ikkje hjelpe meg med innloggingsproblemet, men gav meg kart til den bygninga eg måtte gå til.
I denne bygninga var det tydelegvis noko militært, for det var uniformer og våpen overalt. Eg vart litt nervøs av å gå forbi alle desse store militærfolka i ei bygning eg aldri hadde vori i før, som eg ikkje var heilt sikker på om var rett bygning osv. So eg var svært so fornøgd når eg fann fram til rett rom. Her måtte eg logge inn for å vise kva som var problemet.
Dei hadde aldri sett denne feilmeldinga før, og ”the nerd herd” såg ganske so forvirra ut. Dei ringe sjefane sine, som ringte sine sjefar, som igjen ringte sine sjefar. Dei kom fram til at sidan eg hadde mamma som kontaktperson (i tilfellet eg døyr), og henna telefonnummer so hadde vi eit problem. For i Noreg har vi ikkje regionskodar. So, dei la på fleire nullar framfor nummeret til det var femten siffer til saman. Dessverre får dei ikkje tak i mamma om eg døyr, men det har eg ikkje tenkt til å gjera mens eg er her.
Sidan det var so fint ver ute bestemte eg meg for å gå heim. Eg gjekk med dunjakka i handa forbi alle som var ute i short og t-skjorte. Eg prøvde å ta bilde tå gateskilte til college avenue, men fekk det ikkje til. Då eg var framme satt eg ute litt og las pensum i sola. Herleg!
